Idrettsskader

Belastningskader i Kneet

Hvordan kan man forhindre belastningskader i kneet som idrettsutøver?

Belastningsskader i kneet er vanlige idrettsskader i idretter med stor belastning på knærne som for eksempel i håndball. I de fleste tilfellene oppstår de gradvis over tid, uten at utøveren kan huske noen spesiell hendelse som førte til skaden. De vanligste skadetypene er fremre knesmerter (smerter fra det fremre kneleddet; under kneskålen) og hopperkne (smerter fra patellasenen). Idrettsskader og belastningsskader i kneet kan forebygges gjennom spesifikk trening med styrkeøvelser og øvelser utviklet for å stabilisere og styrke kneet. Slike øvelser bør være en fast del av treningen hos disse utøverne. Kiropraktoren kan hjelpe deg med å finne de rette øvelsene.

Akutte Kneskader

Akutte kneskader er blant de mest alvorlige skadene man kan pådra seg i idrett. Særlig gjelder dette fremre korsbåndskader som fører til lange skadeavbrekk, ofte opptil 12 måneder.

Disse skadene gir også betydelig økt risiko for slitasjegikt i kneet etter 15-20 år, selv om de behandles med kirurgi og/eller rehabilitering hos fysioterapeut. Dette er derfor blant de skadetypene vi ønsker aller mest å forebygge. Fremre korsbåndsskader er 3-5 ganger mer vanlig hos kvinner enn hos menn. I Norge er hovedårsaken til fremre korsbåndsskader jentehåndballen.
Skader på det indre leddbåndet er den vanligste kneskaden og utgjør om lag 40 % av alle alvorlige kneskader.

Golfalbue

Golfalbuen er betydelig sjeldnere enn tennisalbuen, men tilstanden har mange likhetstrekk. Den store forskjellen er at den involverer musklene som bøyer håndleddet og smertene er lokalisert på innsiden av albueleddet.

Undersøkelse og behandling er tilnærmet lik som ved tennisalbue. Se derfor under avsnittet "tennisalbue".

Tennisalbue

Tennisalbue er en tilstand som ikke bare rammer tennisspillere. Symptomene oppleves som skarp, stikkende smerte over knokkelen på utsiden av albuen. Smerten forverres ved aktivering av involverte muskelgrupper som ved grep, bakoverbøyning av håndleddet samt ved uttøyning.

Smerten kan stråle ned på baksiden av underarmen og ut i fingrene. Smerteopplevelsen kan være borte ved hvile av armen. det er ikke uvanlig om pasienten føler nummenhet i smertefulle området. de fleste rapporterer dessuten om stivhetsfølelse i musklene rundt albuen.

Det er sjelden nødvendig med billeddiagnostikk for å stille en korrekt diagnose.

Omtrent halvparten av de som utvikler en kronisk tilstand vil oppleve en spontan bedring ved at man regulerer sin egen aktivitet i forhold til hva man tåler. Men dette er en tilstand som fort kan utvikle seg til å bli kronisk. Søk derfor hjelp hvis symptomene vedvarer,

Du kan selv bidra med å tøye involverte muskelgrupper. Dette kan kiropraktoren vise deg. Samtidig bør du få et øvelsesprogram som du kan gjøre hjemme.

Ofte er denne type tilstander ledsaget av et høyt spenningsnivå i musklene i nakke, skulder og arm. Det er derfor viktig å undersøke nakke og øvre brystrygg hvor man erfaringsmessig finner forhold som forårsaker den økte muskelspenningen.

Belastningsskader i Leggen

I alle idretter hvor løping og hopping er sentrale deler av aktiviteten, er belastningsskader i leggen vanlige. Leggen er faktisk den delen av kroppen hvor det er mest belastningslidelser.

I alle idretter hvor løping og hopping er sentrale deler av aktiviteten, er belastningsskader i leggen vanlige. Leggen er faktisk den delen av kroppen hvor det er mest belastningslidelser.

De vanligste belastningsskadene er smerter foran på leggen, "b enhinnebetennelse" og i Akillessenen, av og til også andre sener på leggen. Tretthetsbrudd er heller ikke sjeldne hos utøvere som trener mye. Den vanligste årsaken er "too much, too often, too soon"; altså en for rask økning i treningsmengde og treningsintensitet. Dette ser man ofte i forbindelse med sesongoppkjøringen, hvor utøvere og lag av og til øker treningsmengdene dramatisk i løpet av altfor kort tid. Behandling for denne type skader er avlastning i den akutte fasen. Annen form for trening som for eksempel svømming og sykling kan være et alternativ, deretter er gradvis opptrening nødvendig. Det er også viktig å passe på at ankelleddet beveger seg som det skal. Godt fottøy kan også være med på å forebygge disse typer skader dersom en jogger og går mye.

Akutte Muskelskader

En akutt muskelskade i lår eller legg oppstår når fibre i muskelen forstrekkes eller rives av. Har du drevet idrett er det stor sjanse for at du har opplevd å få en strekk i en muskel. Heldigvis er de fleste beskjedne og går fort over av seg selv, men av og til ser vi større avrivninger som fører til blødninger i muskelen.

Slike akutte muskelskader oppstår gjerne under idrett eller annen fysisk belastning. Da er det greit å vite hva man skal gjøre umiddelbart etter at skaden har oppstått. Målsettingen med behandlingen er å begrense blødningen og forebygge eller lindre smerter som måtte oppstå. En god akuttbehandling er å følge PRICE-prinsippet (Protection, Rest, Ice, Compression, Elevation).

Beskyttelse og Hvile er kanskje det mest innlysende elementet i behandlingen. Vedvarende aktivitet av det skadede området vil kun føre til mer blødning og inflammasjon (betennelsesreaksjon).

Is legges på det skadede området og man kan benytte noe man har i fryseren eller isposer som man får kjøpt på apoteket eller i en sportsforretning. Effekten av denne type kuldebehandling er nok ikke all verdens stor. Forskning har vist at kulden ikke trekker særlig langt inn i vevet og at blodgjennomstrømingen kun reduseres i begrenset grad.

Kompresjon er det absolutt viktigste elementet i denne akuttbehandlingen. Bruk en pelott (eller en ispose) og legg på det skadede stedet og surr rundt med et elastisk bind. Det er viktig at bindet er stramt nok.

Elevasjon er det siste elementet i denne behandlingen. Søk å holde det skadede stedet så høyt som mulig, helst 30 cm over hjertehøyde. Dette for å redusere blodtrykket mot skadestedet så mye som mulig.